Familien Seljedal + Janita og Jon Anders var på plass for å sjå Ole Einar Bjørndalen KNUSE konkurrentane... noko han då også gjorde. Vi heia også litt på Raphael.. han skulle legge opp og er i tillegg LITT norsk.. Difor fekk han vår sympati. Vi var svært fornøgde då han gjekk inn og tok sølvet.
Etter rennet skulle Ole Einar opp til kongen for å helse på han. Då var vi parate. Eg fikk eit par ganske ok bileter før ei vakt tok tak i sekken min og slengte meg bakover..berre fordi eg prøvde å få kontakt med han for at han skulle skrive autograf på plakaten til Ann-Mari. Surt. Uansett: mamma som skua det heile frå sidelinja var svært mykje heldigare enn meg. I det Ole Einar var på veg forbi henne stoppa han opp og handhelste. Det vart ein stor dag for mamma:) og eg er misunneleg..